Pilgrim1

Kardemommeby, husker du den? Det er en trivelig by som får noen utfordringer. Tre røvere skaper uro i idyllen. Det er da noen ledere dukker opp. Den ene er Tante Sofie. Hun er beslutsom og vet hva oppgavene er. Hun vet mye og er handlingsorientert. Alle har sin faste plass og roller. Dersom oppgavene ikke blir gjort, er det ingen kveldsmat. Og alle må vaske hendene. Hvordan er en menighet som ledes på denne måten? Oppgaver blir nok gjort, men lite fokus på den enkeltes utrustning og nådegaver. Oppgavene og struktur er i fokus fremfor enkeltmennesket.

En annen ledertype er politimester Bastian. Han går og passer på at alle har det bra, for det synes han at alle skulle ha. Han er en trivelig kar, godt likt av alle. Han vil at alle skal trives. Men er han en konfliktsky leder? Han har fokus på at med tid og stunder vil alle tilpasse seg. De vil oppføre seg. Han krever ikke annet enn at alle skal finne sin indre motivasjon. En slik leder gir gode tilbakemeldinger slik at trivselen bygger fellesskapet. Men han gir ikke svar på  hva menigheten må stå samlet om, heller ikke hvordan endring kan skje.

En tredje ledertype, er Kjøpmann Berg. Han bygger en allianse av handlekraftige personer. Sammen med bakeren og pølsemesteren sørger han for å arrestere røverne. De får hjelp av Tommy. Han ber Tommy om å gå hjem, for det som skjer nå er for farlig. Kjøpmann Berg vet at det finnes i menigheten kefter som kan utvikle seg til motkulturer eller indre bevegelser i menigheten. Fornyelsesbevegelser blir oppfattet som en menighet i menigheten. Vanlige, ikke aktive medlemmer (feks Tommy) blir satt på sidelinjen. Han er ikke redd for de forskjellige interesser og bevegelser i menigheten. Problemene oppstår fordi makten er på feil sted eller for spredt. En allianse kan handlingslamme flertallet fordi de ikke er kjent med kjøpmann Bergs idelogi (løver er ikke farlige, de er ikke hans problem). Grupper i menigheten kan oppleve seg som tapere. Noen kan bli sendt bort fra menigheten.

En fjerde ledertype er Tobias i Tårnet. "Han er den klokeste av alle i den lille byen, og det er kanskje fordi han har langt skjegg." Han kjenner menighetens kultur, verdier og historie. Tobias i Tårnet er gründeren i menigheten som viser kuntinuitet og varighet. Han er opptatt av at forandring eller endringer fører til tap av mål og mening. Han vil arbeide frem nye slagord og visjoner som får frem det beste i det kjente og nære. Synd og nåde, lov og evangelium er kjerneord. Men får han med seg erfaringen og fornyelsen som mange medlemmer har og søker? Han er det som kan kalles kodebærer. Han forsvarer det som oppfattes som tidløse verdier mot konkurrerende erfaringer. Dersom Tobis blir værende i tårnet, ser han ikke kodebryterne, de som har med seg fornyelse og vitalitet. Noen ganger vil disse endre menigheten, andre ganger blir de endret av menigheten.

Konflikter kan oppstå ved hver av lederstilene. Det kommer jeg tilbake til en annen gang.

Et eple på et bord blir oppfattet forskjellig. En botaniker vil artsbestemme eplet: Hvilken familie hører det hjemme i? En kunstner ser et motiv som kan få ulike uttrykk. En grønnskashandler ser en vare og muligheten for fortjeneste. Et barn ser et måltid og spiser det.

Hvilket syn på tilværelsen har vi? Hvordan ser virkeligheten ut? Folk flest, kanskje et dårlig uttrykk - la meg heller si: Alle mennesker med eller uten merkelappen "kristen" (her kommer en påstand) er opptatt av tre spørsmål:

1. Hvor kommer vi fra?

2. Hva er galt med den verden vi lever i (global oppvarming, naturkatastrofer, krig og mye mere)?

3. Hvordan kan vi ordne opp i alt dette?

En beskrivelse av virkeligheten kan kalles et naturalistisk perspektiv som svarer omtrent slik på spørsmålene: 1. Vi mennesker, homo sapiens, er et resultat av tilfeldigheter eller naturlig utvalg uten noe bestemt formål ut over det å være nå. Om millioner av år, kan det være en annen form for liv som har utviklet seg. 2. Årsaken til ubalanse i natur og miljø er at vi ikke behandler omgivelsene våre slik de fortjener. 3. Vi kan redde verden gjennom balansert økologi og konservativisme.

En naturalistisk ontologi genererer mange gode ideer (filosofi) slik bærer forskjellige navn slik som relativisme, eksistensialisme, pragmatisme o.a. Hvordan er det kristne verdensbildet?

1. Vi er skapt av Gud til å forvalte verden og til å ha fellesskap med Gud og hverandre (1.Mos 1:27-28 og 2:15). Vi er skapt til å være forvaltere.

2. Vi har syndet mot Gud og må bære konsekvensene. Ikke bare mennesket alene, men hele skapelsen (1.Mos 3 og Rom 8:19-22). Vi er skapt til å være forvaltere, men synden har gjort oss til forbrukere som er mer opptatt av oss selv enn andre.

3. Løsningen ligger i det som Gud har gjort. Han har forløst verden gjennom det offer som Jesus Kristus ble (1.Mos 3:15, Luk 19:10). Gud skal en dag gjenskape verden til opprinnelig og feilfri tilstand (Jes 65:19-25, Åp 21). Frem til den dag skal vi være gode forvaltere.

Kommunikasjon vet alle noe om. Det er en kunst å få sagt det som du har bestemt deg for å si. Og selv om du både har bestemt deg for å si det du vil ha sagt og sier det, er det ikke sikkert at den du vil si noe til oppfatter det slik som du. Når du har sluppet ut det du vil si, er det vanskelig å fange ordene tilbake. Vanligvis lar vi ordene som vi gir fra oss, leve sitt liv. Noen blir begeistret. Noen blir fortvilet. Noen takker for de du sa – enten det skjedde med ord eller uten. Andre blir sinte og vil ikke høre mer fra deg.

Det som sies kan skape nærhet og det kan skape avstand. Det siste skjer like ofte som det første. Når avstand skapes, er det kviesomt å sende ut flere ord. Men taushet blir også tolket, forstått eller ikke forstått.

Det er krevende å kommunisere, særlig når min oppfattelse ikke stemmer med andre sin oppfattelse. Det er krevende å bli bedt om å hjelpe mennesker ut av kommunikasjonslabyrinten som dannes i en konfliktsituasjon. Det blir anbefalt å si ”Jeg hører at du sier …” og så skal du si hva du hører. Men det er ikke sikkert at det du faktisk hører det som blir sagt.

Det er ikke uvanlig at vi bruker bilder (metaforer) når vi kommuniserer med hverandre. Det er risikabelt. Det er ikke sikkert at den som leser eller ser bildene vet hva du eller jeg har ment med det som sies.

Det er fokus på en side ved kommunikasjon som mange har gode og dårlige erfaringer med. Konflikter i f.eks kirkesamfunn har fått og får oppmerksomhet fra tid til annen. Jeg kjenner ikke til mange av konfliktene. Kirkesamfunnet jeg er en del av, er ikke stort. Ord som blir sagt har ikke lang vei å gå før de tolkes av andre enn de som ordene først var ment for. Årsakene til konflikter er flere og mer sammensatt enn en bestemt handling eller personer (entall og flertall). De fleste (tror jeg) har sin rot i kommunikasjon. Det handler om hvordan vi oppfatter de ord som vi selv sender ut og vår (les: min) oppfattelse av det som andre gir fra seg av verbale og ikke-verbale signaler. En grunn til konflikter er ikke at det er mangel eller fravær på kommunikasjon. Det er alltid kommunikasjon når to eller flere mennesker møtes eller er sammen. Jeg ser og tenker. Jeg sier og den andre tolker. Et blikk, en berøring og kommunikasjon er i gang. Dette er risikofylt. Men vi har ikke annen måte å være sammen på. Vi kan ikke være sammen uten å kommunisere. Gud har ikke annen måte å være Gud på enn å kommunisere med oss. Gud vet om vår mulighet til feiltolkning eller omtolkning av et hvert ord som slippes ut eller sies. Men Han valgte å bli et menneske. En menneskekropp kommuniserer best med en annen menneskekropp selv om muligheten for konflikt og avstand er en sikker mulighet.

Hvor lang tid tok for mennesket å finne ut at det gikk an å bygge bro over et sund? Hvor lang tid brukte mennesket til å utvikle verktøy som var nødvendig til å bygge bro? Verktøy dukker ikke opp av selg selv. De utvikles over tid. Noen konflikter utvikler seg over lang tid før de blir til store avstander mellom mennesker. Da er det ikke en stor overraskelse at det tar lang tid å bygge broer også. Noen øyer forblir øyer selv om broene er bygget, eller tuneller er gravd.